Cecilie Enger skriver om forholdet mellom mor og datter, om avstand og nærhet, og om alt vi ikke vet om dem vi står nærmest. Gjennom gamle brev og spor fra fortiden vokser et nytt bilde frem. Boken kan gi rom for å reflektere over hvordan vi ser våre foreldre – og hvordan forståelse noen ganger kommer sent, men likevel kan skape bevegelse.
Tilbake til ordbok
Tilbake til ordbok