Filmen beveger seg inn i et sårbart og ubehagelig landskap. Lengselen etter å bli sett av en fraværende forelder kan være så sterk at den overskygger dømmekraft.
Charlotte bærer på et tomrom. Når faren dukker opp, fylles det med oppmerksomhet, anerkjennelse og intensitet. Men uten klare grenser blir nærheten destruktiv.
De nærmeste viser hvordan ubearbeidet savn kan forvrenge relasjoner. Den er modig i sin tematisering av emosjonell og fysisk grenseproblematikk, uten å falle i sensasjon.
Det er en film om behovet for bekreftelse – og risikoen ved å søke den på steder som ikke kan gi trygghet.
Hvorfor den er terapeutisk verdifull
Den åpner for samtaler om tilknytningssår, grenssetting og hvordan barndommens savn kan påvirke voksenlivet.
Hvem kan ha nytte av den
Voksne barn i kontakt med fraværende foreldre. Personer som arbeider med relasjonelle mønstre i terapi.
.jpg)
