Håp

Dette er ikke en sykdomsfilm i tradisjonell forstand. Det er en film om nærhet og avstand. Om det som har blitt usagt over år.

Når dødeligheten blir konkret, forsvinner mange hverdagslige forsvarsmekanismer. Samtaler som har vært utsatt, må tas. Sårbarhet blir uunngåelig.

Sødahl skildrer forholdet med stor presisjon. Begge bærer på savn og skuffelser, men også kjærlighet. Sykdommen fungerer som et brutalt, men ærlig speil: Hva er vi for hverandre nå?

Filmen rommer håp – men ikke som klisjé. Håpet ligger i ærligheten, i at to mennesker våger å møte hverandre uten masker.

Hvorfor den er terapeutisk verdifull

Den viser hvordan livskriser kan bringe både avstand og fornyet kontakt. Den åpner for samtaler om emosjonell arbeidsfordeling, behov for anerkjennelse og frykt for å miste.

Hvem kan ha nytte av den

Par i langvarige forhold. Par som lever med sykdom. Par som trenger å gjenoppdage dialogen.