Filmen utforsker hva som skjer når sorg ikke får språk. Moren holder fast i kontroll og perfeksjon. Faren forsøker å megle og bevare balansen. Sønnen bærer på en lammende skyldfølelse som nesten koster ham livet.
Terapirommet blir et avgjørende sted i filmen. Ikke som en dramatisk løsning, but som et rom hvor sannheten gradvis kan sies høyt. Det som ikke kan uttrykkes hjemme, får et språk i møtet med terapeuten.
Ordinary People er en stillferdig, men kraftfull påminnelse om at under overflaten av «det vanlige» kan det finnes dyp smerte. Og at det å våge å erkjenne den kan være første steg mot heling.
Hvorfor den er terapeutisk verdifull
Den viser hvordan ulike sorgreaksjoner kan splitte en familie. Den illustrerer betydningen av emosjonell tilgjengelighet – og konsekvensene når den mangler.
Hvem kan ha nytte av den
Familier i sorg. Foreldre som strever med å nå inn til ungdommen sin. Personer som bærer på skyld eller uuttalt smerte.
.jpg)
