Filmen veksler mellom forelskelsens varme og sykdommens brutale realitet. Den viser hvordan to mennesker kan stå samlet i begynnelsen – og gradvis drives fra hverandre når sorgen tar ulike former.
Didier søker rasjonalitet og avviser religiøs trøst. Elise lengter etter mening, etter noe større enn det uforklarlige tapet. Deres ulike måter å møte smerten på blir ikke bare individuelle reaksjoner, men en kilde til konflikt.
Musikken – amerikansk bluegrass – fungerer som både bindeledd og kontrast. Den gir rytme til kjærligheten, men kan ikke redde dem fra avstanden som vokser.
Filmen er rå, men aldri spekulativ. Den tør å vise at kjærlighet ikke alltid overlever den tyngste sorgen – selv når den en gang var ekte og sterk.
Hvorfor den er terapeutisk verdifull
Den åpner for samtaler om hvordan sorg kan oppleves fundamentalt forskjellig i et parforhold. Den viser hvordan tro, mening og livssyn kan bli avgjørende når det utenkelige skjer.
Hvem kan ha nytte av den
Par i sorg. Par som opplever ulik måte å håndtere krise på. Mennesker som strever med mening etter tap.
.jpg)
