Dette er ikke en film om demens sett utenfra. Den lar oss oppleve forvirringen innenfra. Tid og rom glir. Ansikter skifter. Samtaler gjentas. Publikum mister fotfeste – slik Anthony gjør.
Samtidig handler filmen om datteren som står i omsorgsrollen. Hvor lenge skal man holde? Hvor mye skal man gi? Når blir det nødvendig å gi slipp?
The Father er smertefull uten å bli sentimental. Den viser hvordan identitet gradvis kan løses opp, og hvordan maktforholdet mellom forelder og barn kan snus. Det finnes ingen enkle løsninger her – bare menneskelig sårbarhet.
Hvorfor den er terapeutisk verdifull
Den åpner for samtaler om omsorgsbyrde, skyldfølelse og tap av autonomi. Den viser hvordan sykdom påvirker hele familiesystemet, ikke bare den som er syk.
Hvem kan ha nytte av den
Familier med aldrende foreldre. Voksne barn i omsorgsrolle. Par som står i belastning knyttet til sykdom.
.jpg)
